Logg fra GLSM

Dette har vært et spennende prosjekt. Vi har satt oss dypt inn i teorien igjen, og dette har ført til at jeg har blitt tryggere og lært mye mer om blandt annet Vygotsky og Piaget.
Underveis i forskningsprosjektet har vi hatt mange felles gruppemøter, hvor vi har forberedt oss individuelt til hvert møte. Som gruppe har vi fungert veldig godt sammen og utfylt hverandre godt.
Det var en stor utfordring for oss å gjøre denne forskningen så konkret som mulig. Vi har lagd mange problemstillinger underveis for å komme frem til den endelige som er i mappen i dag.
Men alt i alt har gruppen jobbet bra sammen som et team og vi har ikke hatt en eneste konflikt:)

I denne forskningen har vi hatt en problemstilling rundt om hvilke begreper barna bruker om ulike geometriske figurer og hvilke geometriske figurer elevene gjenkjenner i ulike kontekster. I starten trodde vi at dette kanskje ville bli litt for lett for elevene, men det viste seg ikke å være tilfellet.
Det har vært spennende å se på hvordan elevene uttrykker seg når de skal forklare et begrep de ikke helt vet navnet på. Som f.eks. en elev vi hadde med oss på kiwi skulle si hvilken form en krone-is var. Hun visste hva det var men ikke hva det rette begrepet for det. Hun svarte oss da at det er en slik vi bruker når vi spiller fotball og skal drible oss gjennom. Da var det en annen elev som hjalp til og sa at det var en kjegle.
Det er fasinerende å se hvilke ord og språk de bruker for å forklare det de ser. De vil så gjerne si det enkelt men har ikke alle de rette begrepene på plass enda.
En annen elev snakket om en søyle som var i gangen, altså en sylinderform. Dette beskrev hun med at dersom vi trykker denne sammen blir det en sirkel på toppen, en annen brukte begrepet stamme.

Jeg hadde ikke trodd at vi skulle få så mye stoff ut av en så konkret forskning. Dette har vært spennende, utrolig lærerikt og kjekt å ha som en gruppeoppgave.

Jeg har valgt å legge ved møteplanen som vi har hatt underveis, samt sammendraget fra forskningsrapporten for å få en kort oversikt over hva vi har gjort.


Møteplan:

10.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Problemstilling

24.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gunvor.
Problemstilling

26.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine, Gry, Birgit og Gunvor.
Problemstilling

29.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine
Problemstilling

08.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry.
Problemstilling

09.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Plan for videre arbeid

14.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole

15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole

15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry
Møte med gruppen, deretter veiledningsmøte med Gry

16.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Gjennomgang av forskning + teori

17.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium – arbeid med teori på egenhånd

20.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen teori

21.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium

22.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Møte på HSH, deretter møte med Gunvor på Skåredalen

23.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Strukturere oppgaven

28.10.08
Jan Eirik, Camilla og Cathrine. (Elisabeth syk)
Fikse på teori og oppgaven generellt

29.10.08
Elisabeth, Jan Eirik og Cathrine. (Camilla syk)
Skrive drøfting

30.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Skrive drøfting, sammendrag og innledning

31.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen hele oppgaven


Sammendrag av forskningsrapport i GLSM
Vi har valgt å finne ut hvilke geometriske former og figurer elever på 1. trinn i barneskolen klarer å gjenkjenne i forskjellige tredimensjonale miljøer. Vi ville også finne ut hvilke begrepsuttrykk elevene bruker for å beskrive disse geometriske formene og figurene. Problemstillingen vår har vært å finne ut hvilke geometriske former og figurer gjenkjenner elevene i forskjellige kontekster utenfor klasserommet, og hvilke begrepsuttrykk bruker elevene for å beskrive disse?

For å belyse det datamaterialet vi har innhentet, har vi valgt følgende teorigrunnlag: Kort presentasjon av seksåringen, Piagets teori om kognitive utvikling og kognitive skjema, Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og den proksimale utviklingssonen, Van Hieles nivåer om geometrisk forståelse og til slutt, kort om undersøkelseslandskapet til dansken Ole Skovsmose.
Ut i fra de føringene som var lagt i oppgaveteksten har vi valgt en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt feltundersøkelse med deltagende og åpen observasjon.
Vi har valgt å gjøre en studie på et skjønnsmessig utvalg av elevene vi har hatt i første trinn, der vi skulle se hvor godt elevene gjenkjente geometriske former og figurer og hvilke begrepsuttrykk de brukte for å beskrive disse. Med utgangspunkt i samtalen med praksislærer, fikk vi et visst inntrykk av elevenes forkunnskaper til emnet geometri.

I kunnskapsløftet står det etter andre års trinn at elevene skal kunne: ”kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka”(LK06).

Som konklusjon har vi kommet frem til at elevene gjenkjenner flere todimensjonale former enn tredimensjonale figurer. Elevene legger mest merke til todimensjonale former i et tredimensjonalt miljø. Dersom de ser en tredimensjonal figur, har vi sett tilfeller av at elevene ser bare flaten på denne og bruker et todimensjonalt begrep for å beskrive denne. Elevene gjenkjente følgende todimensjonale geometriske figurer: firkanter, trekanter og sirkler. Og de tredimensjonale figurene de gjenkjente var: kule, kjegle og sylinder.

Datamaterialet viser relativt liten forskjell på de gjenkjenningene som er gjort i de forskjellige kontekstene. Og vi opplever at vi har fått klare svar, med relevans til vår problemstilling. Vi mener derfor at kravene til reliabilitet og validitet er ivaretatt.