3. AD/HD...

Som lærer i skolen vil en alltid komme borti elever med AD/HD. Jeg synes derfor at det er viktig å vite noe om hvordan disse barna opptrer og hva som kan gjøres dersom en ser at en elev har symptomer til AD/HD.
Det er i gjennomsnitt en elev pr skoleklasse med sykdommen AD/HD.

Attention deficit/hyperactivity disorder (AD/HD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Tilstanden kan arte seg på ulikt vis, men er preget av forskjellige grader og kombinasjoner av oppmerksomhetssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet. Den er medfødt og opptrer både hos barn og voksne, kvinner og menn. AD/HD ble for første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Diagnosen ble kalt MBD(Minimal Brain Disfunction, det vil si ”ytterst liten hjernesvikt”), men ettersom man ikke har klart å finne noen spesiell funksjonsforstyrrelse eller skade i hjernen, har man gått bort fra denne diagnosen. Man har riktig nok funnet ut at barn med AD/HD har redusert virkning av signalstoffet dopamin i hjernen, men det er omstridt om dette skal kunne tolkes som et avvik fra det normale. (Wikipedia)

Overlege Pål Zeiner ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har en oversikt over de viktigste kjennetegnene ved AD/HD. Han deler disse inn i tre; Hyperaktivitet, Impulsivitet og Konsentrasjonsproblemer.

Hyperaktivitet
Hyperaktivitet kan vise seg på flere måter. De vanligste beskrivelser er:
• Beveger seg mye til de fleste tider.

• Greier ikke å sitte stille

• Er ofte urolig med hendene eller føttene.

• Vrir seg på stolen.

• Vipper på stolen.

• Stadig plukking og tromming.

• Vandrer i klasserommet.

• Selv i ting han liker er det vanskelig å leke rolig eller holde på med fritidsaktiviteter.

• Er stadig på farten – akkurat som drevet av en motor.

• Snakker mye.

• Er urolig i sengen mens han sover.

Impulsivitet
Impulsivitet beskrives ofte som:
• Handler før en får tenkt seg om.

• Greier ikke å vente.

• Svarer på spørsmål før spørreren er ferdig.

• Er alltid utålmodig.

• Avbryter stadig vekk andre i lek og samtale.

• Får nye ideer hele tiden.

• Gjør ubetenksomme og, av og til, farlige ting.

Konsentrasjonsproblemer
Beskrivelser av hvorledes konsentrasjonsproblemer ytrer seg i hverdagen vil kunne være:
• Greier ikke å konsentrere seg lenge om gangen.

• Mister fort interessen for det han holder på med.

• Følger ikke beskjeder eller instruksjoner.

• Blir lett distrahert.

• Vanskeligheter med å organisere og planlegge oppgaver.

• Glemmer ting.

• Motstand mot å sette seg ned med oppgaver som krever innsats over tid.
(helsenett.no)

Tilleggsvansker
Barn og unge med AD/HD har ofte tilleggsvansker. Mer enn halvparten har en eller annen form for atferdsforstyrrelse. Det innebærer at de kan være aggressive, provoserende og over tid oppføre seg på en måte som er sosialt uakseptabelt. Mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker. Et annet trekk kan være forsinket motorisk utvikling, som innebærer ”klossethet” i lek og idrett. Det er også vanlig med psykiske problemer som angst, depresjon og lav selvfølelse.
Vansker med å konsentrere seg og organisere hverdagen fortsetter ofte i voksen alder. Unge voksne med AD/HD fullfører sjeldnere en utdannelse og mister oftere jobben enn jevnaldrende, og denne gruppen utgjør en betydelig andel av unge på uføretrygd. De har også vansker med å holde på venner og blir oftere foreldre i ung alder.
Undersøkelser tyder på at AD/HD gir økt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet. Flere undersøkelser, også fra Norge, tyder på svært mange av innsatte i fengsler har AD/HD, eller hadde det som barn. Sosial- og helsedirektoratet satte i 2005 i gang en undersøkelse for å kartlegge omfanget og tilby behandling. (Hentet fra folkehelseinstituttets hjemmeside)

Kjønnsforskjeller
De fleste oppfatter AD/HD barn med gutter som er hyperaktive. Det er disse vi ser. Men jenter kan også ha AD/HD men har ikke nødvendigvis de samme symptomene som guttene. Typiske kjennetegn på jenter med AD/HD er at de er mer lydige, passive og noen har også vanskelig for å engasjere seg. De er sjenerte og misliker oppmerksomhet om egen person. Det er ikke så lett å legge merke til at en jente lider av AD/HD før i ungdomsalderen, og da oppsøker de gjerne hjelp selv.
Av barn og unge som henvises til hjelpeapparatet ender seks til ni ganger så mange gutter som jenter til diagnosen. (helsenett.no)

Årsaker til AD/HD
Om lag 3-5 prosent av alle barn i Norge har AD/HD i lettere eller alvorlig grad. Det er ca 30 000 barn og unge mellom 6 og 18 år med diagnosen AD/HD. I snitt er det èn elev pr skoleklasse på barne-, ungdoms- og videregående skole som lider av AD/HD.
Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren. Det er lite som tyder på at psykiske og sosiale vansker forårsaker AD/HD. Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde.
Det er ingen enkel måte, verken ved hjelp av en enkel test eller laboratorieprøve å diagnostisere om et barn lider av AD/HD. Diagnosen stilles av kompetente fagfolk. De baserer seg på en rekke tester, barnets utviklingsshistorie og vurdering av karakteristiske adferdstrekk i ulike situasjon.
AD/HD er en funksjonshemming, og barn med AD/HD er ofte vanskeligere å oppdra enn andre. Samlivsproblemer i familien er vanlig, og kan lett mistolkes som årsak til AD/HD.
(Fra nettstedet helsenett.no)

Tiltak
Det tar i gjennomsnitt fire år fra AD/HD oppdages til diagnosen stilles. I Norge har det vært mangel på kapasitet og samordning når det gjelder helsetilbudet til denne gruppen. Men økningen i salget av legemidler tyder på at flere nå får diagnose og behandling.
Behandlingen av AD/HD bør være bredt anlagt. I tillegg til legemidler, skal barna få tilbud om hjelpetiltak og pedagogisk tilrettelegging i skolen. Foreldre har også et stort behov for veiledning og støtte. (folkehelseinstituttet)

Jeg leste en artikkel der en gutt på 15 år beskrev hvordan det var å ha AD/HD. Han hadde innsett det selv at han var ikke helt som alle andre, men det skulle ikke stoppe han fra å gjøre det de andre gjorde. Denne gutten går på medisiner som gjør at han fungerer bedre og ”mer normalt” i det daglige liv. Ikke alle på skolen vet at han har AD/HD, og det mener han at de ikke trenger å vite heller. Han vil ikke bli sett på som annerledes selv om han har denne sykdommen. Han vil utnytte sykdommen og fokusere på det positive i stedet for å gjøre det om til noe negativt. I motsetning til de andre barna er han litt mer aktiv enn de andre og prøver å være mer kreativ i løsninger av problemer på skolen. Dette har vist seg å fungere bra.

Hva gjør en som lærer?
En elev som har AD/HD trenger ofte ekstra oppfølging og kan ha problemer med å sitte stille i flere timer i strekk. Som lærer er da ekstra viktig å følge med og kunne tilpasset undervisningen til både denne eleven og resten av klassen.
Som nevnt tidligere er det i gjennomsnitt en elev pr skoleklasse som har AD/HD, det kan bety at i noen klasser er det ingen, mens i andre klasser kan det være opp til flere elever med denne sykdommen.
I dagens skole har jeg, etter å ha vært i praksis, sett at det ikke er nok resurser i skolene til å hjelpe disse elevene.
I fjor var jeg på 4. trinn, der det var fire elever som trengte spesialundervisning og ble tatt ut fra klasserommet. På grunn av dårlig kapasitet av ressurser på skolen, var det ikke mange timer disse elevene fikk være med denne hjelpelæreren, som igjen viste dårlige resultater for elevene, og lite utbytte av disse timene.
Dette tror jeg ikke bare er et problem hvor jeg er i praksis, men også på andre skoler rundt om i landet. Resursene strekker ikke til.
Det vil derfor være utrolig viktig at vi som lærere først og fremst, dersom vi er i tvil om en elev har AD/HD, gå i gang med testing, og videre dersom en har elever i klassen med sykdommen, prøve å få eleven til å være med på å fokusere på det positive. Utnytte de evnene eleven har til å bidra. Videre vil det være lurt å ha tett kontakt med foreldrene med jevn oppfølging.


Kilder:
- Definisjon av begrepet AD/HD:
http://no.wikipedia.org/wiki/AD/HD
(lest 21.11.08)

- Fakta om AD/HD fra nettstedet helsenett:
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3254&Itemid=159
(lest 21.11.08)

- Fakta om AD/HD fra folkehelseinstituttets hjemmeside:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:60586::1:5647:2:::0:0 (lest 24.11.08)