torsdag 30. oktober 2008

5. Skolen som sosialiseringsarena

I dagens skole er det et mål om at elevene fra 1. trinn i 6-årsalderen og helt opp til 13. trinn i 18-19-årsalderen skal trives og ha det bra på skolen, samtidig som det skal foregå læring. Undervisningen skal være tilpasset til det beste for hver og en elev og undervisningen bør være variert. Det er mye vi som lærere må tenke gjennom før undervisningen. Men samtidig har skolen en stor oppgave for å få elevene til å trives.



Evenshaug og Hallen(2007) viser til undersøkelser som er gjort i England og USA hvor de har forsøkt å finne effektive eller vellykkede skoler, der elevene oppnår bedre resultater enn en skulle vente ut fra kjennskap til familie og nærmiljø. Her blir det konkludert med at ytre faktorer som skolens alder, størrelse og struktur(som for eksempel åpne eller tradisjonelle klasserom) generelt sett synes å ha mindre betydning enn det klimaet som preger klassene og skolen som en helhet. Videre tyder undersøkelsen på at visse forhold ved lærerkollegiet og skolens ledelse kan ha stor betydning.
Et godt skoleklima og læringsmiljø kjennetegnes blant annet ved at skoleledelsen og det øvrige kollegiet samarbeider om å nå klart definerte pedagogiske mål både med hensyn til faglige prestasjoner og sosiale holdninger og handlinger.

Skolegangen er en viktig del av sosialiseringen, og den er kanskje enda viktigere i dag hvor utdanningsinstitusjonene preger hverdagen vår i mye større grad enn det den gjorde noen år tilbake i tid. Hva vi sosialiseres til gjennom hjem og skole endres i takt med samfunnet vi lever i.

Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier. På en enklere måte kan dette beskrives som at du er et resultat av påvirkning gjennom hele livet ditt. Primærsosialisering har tradisjonelt foregått i hjemmet og er den grunnleggende oppdragelsen, mens sekundærsosialisering har foregått i skole, jobb og blant venner. Disse grensene er i ferd med å endres med den moderne tid hvor begge foreldre er i arbeid, og barna tilbringer stadig mer tid i institusjoner som barnehage og skole. (Kildenett)

Et av sosialiseringens mål, er at de enkelte menneskene skal bli «gode samfunnsborgere». Det vil si at det å skille mellom godt og ond, rett og galt, er en viktig del av sosialiseringa. Normer er de reglene som forteller en hvordan man skal oppføre seg og handle i en gitt situasjon. Noen normer er uskrevne regler for skikk og bruk, for eksempel hvordan man skal oppføre seg sammen med andre, hjemme eller overfor eldre. Dette kalles for uformelle normer. Andre normer, derimot, er nedskrevet, slik som skolereglementer og lover fra myndighetene. Dette kalles formelle normer. Når normene har blitt en naturlig del av oss, kalles det internalisering, og menneskene er internaliserte. Dersom en bryter normene, vil det få reaksjoner som kalles sanksjoner. Sanksjoner kan både være positive og negative, sånn som fengelsstraff eller husarrest for brudd, eller ros/lønning for å holde dem. Den kontrollen som utøves overfor hverandre på daglig basis, kalles sosial kontroll.
Sosialisering er med andre ord at en lærer seg de grunnleggende verdiene og normene i et gitt samfunn. På skole og fritid er de fleste mennesker sammen med andre mennesker, og de forventer noe av vedkommende. Summen av disse forventningene, som rettes mot en person i en bestemt posisjon, kalles en rolle. En person vil ha flere slike roller i løpet av kun en dag. Før var det familie og nærmiljøet som hadde størst påvirkning på ens sosialisering, men i dag har vi massemedier, kjendiser og popstjerner som delvis har tatt over den påvirkningen som venner og foreldre tidligere hadde. (wikipedia)

Hvordan var det før?
Når vi ser tilbake i tid for ca 150 år siden var det færre og mer begrensede arenaer for sosialisering. I bygdesamfunnene lærte man normer, verdier og ferdigheter hjemme på gården. Alle generasjonene på en gård var sammen store deler av dagen, og en del av oppdragelsen besto av å bli fortalt sagn, fortellinger og eventyr. Historiene som ble fortalt hadde ofte moral, og man kunne dra lærdom ut av dem.
En annen viktig del var å bli gjort oppmerksom på de forventningene og kravene som ble stilt. Det kunne handle om hva slags arbeidsoppgaver barna skulle ha når de ble voksne, og hvem de skulle gifte seg med. Var du datter av en husmann måtte du lære å stelle kyrne og huset slik at du kunne jobbe på storgården som taus. Dattera til storbonden hadde kanskje ikke det samme kravet til arbeidsferdigheter, men hadde ofte desto større krav til hvem hun skulle gifte seg med. Eldstesønnen på gårdene, uansett størrelse, skulle ta over driften etter faren. (Kildenett)

Skolen som sosialiseringsarena
Gjennom årene har samfunnet utviklet seg til å få et sterkt fokus på kunnskap og utdanning, og skolen har blitt en stadig viktigere arena for sosialisering. Vi har i dag et felles grunnlag som ikke fantes før, alle har rett på 13 år i grunnskolen. De fleste av oss blir nå sosialisert inn i de samme rammene, men fortsatt fins det skiller. Blant annet er det fortsatt slik at barn av lavt utdannede ofte tar lavere utdanning selv, og det samme ser vi med barn av høyt utdannede foreldre.
Skolens sterke posisjon i samfunnet gjenspeiler seg også i utviklingen av læremidler. Da skolen startet var det viktigste å lære seg katekismen. Etter hvert ble lesing, skriving og regning viktig. I dag er det fem basisferdigheter alle skal ha lært i løpet av grunnskolen: å lese, å skrive, å regne, å uttrykke seg muntlig og det nyeste - digital kunnskap. (Kunnskapsløftet) Å ha disse ferdighetene er en del av sosialiseringsprossessen vår. (Kildenett)

Jeg er oppvokst i en liten bygd, Bua som ligger vest i Sveio. Jeg var så heldig å få gå de første seks skoleårene mine på Bua skole, før den ble nedlagt i 1998. Da bestemte kommunestyret seg for å legge ned de minste skolene i kommunen, og heller satse på én stor skole. De prøvde også å få lagt ned de to ungdomsskolene i kommunen, og bygge en stor skole, men det gikk (heldigvis) ikke gjennom.
Etter min erfaring på en liten skole, har jeg alltid ment at dette burde være det beste for elevene. Vi var ikke så veldig mange elever på skolen, og gikk to til tre trinn i lag. Men dette fungerte veldig bra. Undervisningen ble lagt opp til at for eksempel i geografi hadde vi ett år om Norge, ett år om Europa og ett år om verden. Slik at alle gikk i gjennom pensum, men uavhengig av årstrinn. Noen ganger i året, hadde vi prosjekt arbeid der vi ble delt inn i grupper på tvers av alle trinnene på skolen. Det var utrolig lærerikt og spennende å jobbe med de som var eldre, de vi såg opp til. Alle fikk være med å bidra til det de kunne. Jeg husker at vi jobbet hardt med det vi skulle, for at de som var eldre enn oss skulle bli stolte over arbeidet vårt. I friminuttene var vi alle sammen ute i skolegården. Vi spilte fotball, hoppet strikk og gjorde aktiviteter i lag, selv om det var stor aldersforskjell.

Det vil nok være en vesentlig forskjell på en liten skole i en liten bygd enn en liten skole i en stor by.
Det jeg vil fram til her er at jeg tror det er bra for elever å jobbe på tvers over trinn, de som er eldre kan bidra til å lære vekk både kunnskap og folkeskikk til de som er yngre. Jeg mener ikke at all undervisning skal gå over alle trinn, for det hadde ikke vi heller, men slike prosjektperioder er utrolig lærerike både for de yngste og for de eldste som må tilpasse seg og arbeidet sitt etter de som er yngre.

Kunnskapsløftet viser også til skolens sentrale rolle som sosial læringsarena og understreker betydningen av at det legges til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Slike ferdigheter kan utvikles gjennom fysisk aktivitet og i gjennomføringen av skolemåltidet. Tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte og som en mulighet til å realisere kompetansemål knyttet til prinsippene om lokal frihet og tilpasset opplæring. (utdanningsdirektoratet)
Som nevnt tidligere skrev Evenshaug og Hallen(2007) at det har ikke noe å si hvordan klasserommene er, men jeg tror det har mye å si. Jeg tror at i et nytt skolebygg, med farger og innredninger som gjør skolen interessant, vil elevene trives bedre enn i et gammelt, forfalt skolebygg. Trivsel har mye å si for at elevene skal gjøre det bra på skolen.
Jeg har sett skoler som har satset mer på utseende med å ha alle de gode lekeapparatene, kosekrokene i klasserommet og alt av utstyr som kan være kjekt å ha til enhver tid, men her blir det igjen lite faglig fokus for elevene.
Jeg synes at det er viktig å finne en balanse som gjør at elevene trives i skolen samtidig som det er rom for læring.



Kilder:
- Evenshaug, O. Hallen, D.(2007) Barne- og ungdomspsykologi
4. utgave, 6. opplag. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS

Historien om skolen som sosialarena gjennom årene:
http://www.kildenett.no/artikler/2007/1188478102.4
(lest 01.12.08)

- De fem grunnleggende ferdighetene hentet fra kunnskapsløftet:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_GrunnleggendeFerdigheter.aspx?id=2098
(lest 01.12.08)

- Kunnskapsløftet fra utdanningsdirektoratet:
http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2702
(lest 02.12.08)

- Fakta om sosialisering fra nettstedet Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialisering

7 kommentarer:

Ane Eikeland sa...

Heisann Elisabeth!

Jeg begynner med det siste du skrev. Jeg syntes også det er viktig at elevene (og lærerne) har det fint rundt seg. Men jeg mener at det har litt å si hva en personlig gjør ut av situasjonen. En kan pynte opp gamle forfalne klasserom med mye forskjellig. En kan også ta med elevene på opussing. Male klasserommet i riske farger, kanskje signere med navn etc (dette gjorde vi på skolen. Veldig kjekt for oss, men ikke like kjekt for de som overtok klasserommet vårt).

Jeg må også i at den måten du framstilte skolen din på hørtes veldig idyllisk ut. Det må være fantastisk som lærer å ha så få elever, for da har en jo mulighet til å se hver enkelt elev.

Syntes innlegget eller er lettlest og veldig bra utformet. Kjekt og interessant og lese.

Ha en riktig GOD JUL og takk for i år.

Ane :)

Ane Eikeland sa...

beklager alle skrivefeil i forrige kommentar. Gikk litt fort i svingene.... :S

MALIN E. KRAKK sa...

Hei Elisabeth!

Du har skrevet et informativt innlegg om temaet skolen som sosialiseringsarena. Det høres ut som om du har gjort deg mange gode tanker om dette, og ikke minst erfaringer fra barnskolen i Bua. Dette er et stort emne, som omhandler veldig mye, men jeg synest du har klart å korte det ned til en passelig størrelse.

Kjekt at du går tilbake 150 år, og ser på utviklingen og hvordan rollen til skolen har endret seg.

Som også Ane påpeikte, skriver du lett forståelig, og har et ryddig oppsett med deloverskrifter og bilder. Du har også en grei innledning. Om jeg skal komme med noe småplukk, så kunne du kanskje i tillegg til nettsider ha brukt noen selvvalgte bøker som kilder...? :)

Ellers så syns jeg du har mye bra her; god jul! :)

Malin

Christina sa...

Hei Elisabeth!

Dette var eit bra innlegg som eg lærte mykje av. Eg synes du var kjempeflink til å forklara dei ulike omgrepa i avsnittet ditt om sosialisering, til dømes internalisering, sanksjonar og formelle/uformelle normer. På denne måten var det veldig enkelt å henga med i teksten og eg forstod heile tida kva eg les. Eg fekk inntrykk av at du har jobba bra med stoffet!

Det var og fint å lesa om dine eigne erfaringar frå ein liten skule der dåke jobba mykje på tvers av trinna. Dette er noko som ein kan nytta seg meir av og i større skular og meinar eg.

Sjølv om eg merka meg at du oppsummerte undervegs i dei ulike delane i innlegget, så sakna eg ein kort oppsummering til slutt!

Christina

Elisabeth sa...

Det er sant det du skriver Ane at en kan "fikse" opp klasserommene på en skole og få elevene med til å gjøre det om til deres eget. Men da stiller jeg igjen et spørsmål om tid, kapasitet og penger? Skolene får begrenset med penger å "rutle" med, og de pengene de får må de prioritere å bruke til det viktigste som trengs på skolen. Men jeg er med på ideen at det høres spennende ut, og kanskje vil gi mer lyst til lærinig for elevene.

Som du sier Malin er dette et omfattende emne som kan inneholde mye. Og da bestemte jeg meg for å korte det inn og ikke ta med alt som har med sosialisering i skolen å gjøre. Jeg har brukt Evenshaug og Hallen i tillegg til internett som litteratur:)

Takk for gode kommentarer fra dere alle!:)

Unknown sa...

Jeg heter Dr Wilson Jones fra Irrua Specialist Hospital, jeg er spesialist i orgainstruksjon, og vi håndterer kjøp av organ fra menneske som ønsker å selge, hvis du er interessert i å selge din nyre. Ikke nøl med å komme tilbake til oss så vi kan det fortsette videre. Og dette er vår e-post hvis du er klar til å selge nyre.

irruaspecialisthospital@gmail.com

Anonym sa...

Hallo,

Vi er her igjen for å kjøpe nyre for våre pasienter og de har blitt enige om å betale god sum penger til alle som ønsker å donere en nyre for å redde dem og så. Hvis du er interessert i å være en donor eller du vil redde et liv, Du skal skrive oss på e-posten nedenfor.

Dette er en mulighet for at du skal være rik ok, vi forsikrer og garanterer deg 100% sikker transaksjon med oss, alt vil bli gjort i henhold til lovgivende nyredonorer.
Så kast bort ikke mer tid, vennligst skriv oss på irruaspecialisthospital20@gmail.com

Irrua-spesialistundervisningssykehus.