1. Dysleksi...

I dette innlegget har jeg valgt å skrive om dysleksi, som er en spesiell form for lese- og skrivevansker. Dette er et tema som jeg synes er spennende og lærerikt.
Det er mange som har spesifikke lærevansker innenfor ett eller flere området. Det som er spesielt i forhold til lesing og skriving, er at alle må kunne det.

Gjennom praksis i fjor fikk jeg følge en elev med lærevansker når det gjaldt konsentrasjon, og dette var utrolig spennende samt en stor utfordring.
Videre i utdanningen min har jeg lyst til å ta spesialpedagogikk og jobbe med elever som har ulike lærevansker, og derfor synes jeg det er interessant å fordype meg i et slikt tema.

Lesing dreier seg både om å mestre det tekniske og om å forstå innholdet i den teksten som leses. Grunnlaget for skriving innebærer både å ha kunnskaper om bokstaver, og å benytte dem til å skrive ord. Barnet er klar til å skrive når bokstavenes rekkefølge gir ordet mening.(Holmberg/Ekeberg 2004).

Det finnes mange definisjoner på hva dysleksi er, men jeg har tatt utgangspunkt i denne definisjonen fra wikipedia.org.
Dysleksi eller ordblindhet er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene dys og lexia, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavete individer. Et eksempel på dette er avdøde geniet Albert Einstein.

I kunnskapsløftet fra 2006 er det fem grunnleggende ferdigheter som elevene skal oppfylle. Kunne lese, skrive, utrykke seg muntlig, bruke digitale hjelpemidler og regne. Dersom en elev har dysleksi, vil det være vanskelig å oppfylle alle disse kravene, og dette kan videre gi betydning for elevens skolefaglige prestasjoner.
Mange lærer seg måter å omgå problemene. Likevel vil voksne dyslektikere ofte kjennetegnes ved at de leser langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og manglende tro på seg selv. Dette kan for noen være et større problem enn langsom lesing og skrivefeil. Dysleksi handler ikke bare om problemer. Dyslektikere er like intelligente som andre, og har mange sterke sider. De kan ha god praktiske sans, være kreative og gode til å se helhet og sammenhenger. (dysleksiden.no)

Kjennetegn ved dysleksi
Typiske kjennetegn på elever med dysleksi kan være vansker med å analysere ut lydene i ordene, vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven, vansker med å trekke lyder sammen til ord, vansker med å huske ordbilder(hele ord). Etter hvert viser vanskene seg ved at man leser for langsomt, og noen har mange feil. Noen har dessuten vansker med å få tak i innholdet i det de leser og å formulere seg skriftlige. Vansker med å skrive ord riktig er et problem som ofte vedvarer selv om lesingen blir bedre. (logopeden.no)

Årsaker til dysleksi
Som Holmberg og Ekeberg skriver i ”Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle” er det ulike årsaker til lese- og skrivevansker, og vanskene kommer til uttrykk på ulike måter. Lese og skrivevansker kan ofte opptre i en sammenheng med psykososiale lærevansker. De vanligste årsaksforklaringene kan deles inn i følgende kategorier:


* Biologisk årsaksforklaring vektlegger arvelige faktorer, særlig de som har med språklyd å gjøre.


* Miljømessige årsaksforklaring ser utvikling av lese- og skrivevansker i sammenheng med hjemmemiljø og skolemiljø. Miljøer med liten grad av språklig stimulering og lesestimulering kan ha betydning for lese- og skrivevansker. Her er det også pedagogiske faktorer som for eksempel utilstrekkelige undervisningsmetoder, hyppig bytte av skole og/eller lærer, samt undervisning som ikke er tilpasset.



* De psykologiske årsaksforklaringene vektlegger betydningen av personlighetsmessige faktorer. Psykososiale lærevansker, uregelmessig skolegang og ugunstige hjemmeforhold kan ha betydning for lese- og skrivevansker.


* Språklig og nevrologisk årsaksforklaringer handler om vansker med bearbeidingsom er nødvendig for å forstå sammenhengen mellom talt og skrevet språk, og skriftspråket som system. Dårlig utviklet språk som manglende ordforråd og grammatisk struktur, kan føre til lite effektiv bruk av verbalt språk og utvikling av lite hensiktsmessige læringsstrategier.



* Persepsjonsrelaterte årsaksforklaringer vektlegger betydningen av persepsjonsvansker knyttet til de visuelle(syn) kanalene eller de auditive(hørsel) kanalene.


* Motorisk betingede årsaksforklaringer har sammenheng med dårlig muskelkoordinasjon og artikulasjonsproblemer som fører til problemer med lese- og skriveinnlæringen.

Utbredelse av dysleksi
Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10% av befolkningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser.
Det er en vanlig oppfatning at flere gutter enn jenter har dysleksi. I flere forskningsresultater opereres det med forhold 4:1. I nyere forskningsrapporter stilles nå spørsmålet om denne kjønnsdiskrepansen virkelig er reell, eller om den bare avspeiler forhold ved selve utvelgelsesprosessen. (dysleksiforbundet)

Hvordan jobbe med barn som har dysleksi?
I dag finnes det måter å kartlegge elevenes lese- og skriveferdigheter på, uten å ha en spesialpedagogisk utdannelse. Å kartlegge elevenes nivå er avgjørende for å kunne legge til rette en tilpasset opplæring for alle. En rekke kartleggingsprøver er utviklet nasjonalt til dette formålet, og her vil da læreren se dersom det er noe unormalt eller noen som skiller seg veldig ut fra resten av gruppen. Disse kartleggingsprøvene kan være leseprøver, skriveprøver, intervjuer og observasjon. Ved å observere kan en få et stort innblikk i hvordan en elev er og utgangspunktet for hvilke vansker som kan være aktuelle.

”At noe er vanskelig er ikke det samme som at det er umulig. Men det er mer krevende.” (www.dysleksiden.no)


Som dysleksiforbundet skriver er det ikke lett å forebygge en dyslektisk disposisjon hos et individ, dersom dysleksi egentlig har en biologisk/arvelig bakgrunn, Derimot kan tidligere innsatte tiltak medvirke til at de dyslektiske problemene ikke blir så store. Gjennom lek og øvelser med språkets forside allerede i førskolen kan det fonologiske systemet øves opp. Fonemer kan etter hvert bli tilgjengelige språklige byggesteiner, og barnets møte med skriften kan bli mykere og mer lystbetong. Flere undersøkelser tyder på at slike språkleker kan virke forebyggende.
Videre skriver dysleksiforbundet at det finnes egentlig ingen vidunderkurer for å hjelpe elever som har denne diagnosen. Det dreier seg om et langsiktig og tålmodig arbeid, der det i første omgang gjelder å forsøke å styrke ordavkodningsfunksjonen. Dette kan skje på mange måter. Det avgjørende er at elevens leselyst kan vekkes. Man kan bare lære å lese gjennom å lese. Om eleven får mange og framgangsrike møter med skriften, øker sjansene vesentlig for at avkodingsfunksjonen kan styrkes. Ut over dette kan spesielle tiltak ha god virkning, alt fra datamaskinbaserte øvelser med syntetisk tale og til tiltak for å fremme forståelsen. Den dyslektiske eleven trenger også mye personlig støtte, der et dårlig selvbilde skal bygges opp igjen med varme, forståelse og oppmuntring.

Dersom en som lærer er i tvil om en elev har diagnosen lese- og skrivevansker, blir Pedagogisk-psykologisk tjeneste kontaktet for grundigere undersøkelse. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon.

Etter å ha vært i praksis på første trinn hvor de nå holder på å lære seg å lese, har jeg sett tilfeller av at noen elever ikke har lært å lese i det hele tatt ennå. Noen av disse lager seg dårlige uvaner med at de lærer seg å huske teksten, eller gjetter seg fram til hva som skal stå i teksten, helt til de kommer på skolen. Dette kan også forekomme blant dyslektikere. Dette er en dårlig uvane som videre fører til at elevene ikke får den treningen de trenger. Problemet her vil da være når elevene vil få en lengre tekst som er vanskeligere å huske. Dette kan tære på motivasjonen og videre på lysten til å lese.
For oss som lærere vil det være viktig å være på vakt hele tiden og se elevene til enhver tid. Dersom en som lærer er i tvil om det kan være problemer, vil det være smart å ta tester og eventuelt kontakte PPT for mer hjelp. Gjennom samtale/intervju, observasjon og evt. testing fremskaffer PPT et mest mulig fullstendig bilde av den enkeltes forutsetninger og behov. Denne kartleggingen foregår i barnehagen, skolen, voksenopplæringssenter eller i lokalene til Pedagogiske psykologisk tjeneste. PPT kan gi oppfølging i form av råd/veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og lærere i skolen og voksenopplæringssentra. Vi gir også støttesamtaler til den enkelte elev og vurderer eventuell viderehenvisning.
Her vil det være viktig å angripe så fort som mulig, slik at den enkelte elev får det beste utgangspunktet og ikke faller helt utenfor.


Kilder:

Ekeberg,T.R., Holmberg,J.B. (2004) Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle
Oslo, Universitetsforlaget

http://no.wikipedia.org/wiki/Dysleksi (lest 20.10.08)

http://www.logopeden.no/undersider/fag_dysleksi.asp (lest 20.10.08)

http://www.dysleksiden.no/laerevanske.html (lest 20.10.08)

http://www.dysleksiforbundet.no/--/?/=19&//=49&ID=&C= (lest 20.10.08)

www.udir.no/grep - kunnskapsløftet 06